Bibelarkeologi

Paktens Ark og helligdommen på jorden
Det virker som om alle er interessert når Paktens Ark blir nevnt eller omtalt. Men forstår vi hva Arken virkelig er og hvorfor den er så viktig i dag? Vi tror nøkkelen til denne forståelsen ligger i kunnskapen om det jordiske og himmelske tabernaklet.

"Bildet" og "motbildet."

Alt som fantes i det jordiske tabernaklet var kopier av det himmelske. Paktens ark representerte Guds trone, hvor han åpenbarte seg for sitt folk. Den jordiske tronen var et "kopi" av den himmelske tronen. Under tronen og inne i arken lå Guds uforanderlige lov, de ti bud, akkurat som originalen er under Guds trone i himmelen. Ved siden av arken ble Moseloven oppbevart og på et tidspunkt var også Arons stav og en skål med manna plassert der. Da arken ble lokalisert i Salomos tempel, blir vi fortalt at disse siste gjenstandene ikke lenger var der, 1.Kong.8:9.

Over nådestolen på den jordiske arken, var stedet hvorfra Gud komuniserte med Moses. Det varogså der Han møtte med øverstepresten èn gang i året, nemlig på den store forsoningsdagen. På denne dagen ble folkets synder, som hadde blitt bekjent gjennom året, symbolsk fjernet fra helligdommen. Guds tilstedeværelse var alltid der, helt til Han forlot templet for godt, rett før folkets fangenskap i Babylon. I et syn så Esekiel Guds herlighet forlate templet, Esek.8:6 og 11:22,23. Senere fikk Esekiel i et syn nye instrukser om å bygge opp igjen offersystemet, men da blir ikke paktens ark nevnt, Esek.42-44. Alle er kjent med det faktum at arken var så hellig at enhver som rørte ved den eller så på den, øyeblikkelig ville dø. Vi har opplevd at mange mennesker er kommet til oss med sine ulike teorier om at arken var elektrisk ladet o.l. og de lurer på om den fortsatt er farlig å røre ved. Spørsmålet er absolutt legitimt og bør tas på alvor.

Umiddelbar død
Hvorfor ble alle som så på eller rørte ved arken øyeblikkelig drept? Bibelen sier det ikke rett ut, men jeg tror svaret er der likevel. Arken er stedet hvor Gud åpenbarte Sitt nærvær. 2.Mos.16:2: Herren sa til Moses: «Si til din bror Aron at han ikke når som helst kan komme inn i helligdommen innenfor forhenget, foran nådestolen som er oppe på Arken, så han ikke skal dø. For Jeg vil vise Meg i skyen over nådestolen. 2.Mos.25:22: «Og Jeg skal møte deg der, og Jeg skal tale til deg fra stedet over nådestolen, fra stedet mellom de to kjerubene som er på Vitnesbyrdets ark om alt det Jeg har å befale deg for Israels barn.

Guds fysiske tilstedeværelse var over nådestolen og når vi vet at Gud ikke kan se på synd, betyr det umiddelbar død for et hvert menneske, med unntakelse av øverstepresten, Hab. 1:13. «Du har rene øyne, og Du kan ikke se på ondskap, Du kan ikke holde ut se på elendighet.

Gud kunne ikke tillate at hans jordiske trone ble besmittet. Dette var den eneste gjenstanden på jorden synden ikke skulle få skitne til. Denne jorden er midlertidig styrt av «denne verdens fyrste, djevelen, og den eneste måten Gud kunne få møte med Sitt utvalgte folk på, var at Han etablerte sin egen trone, som ikke hadde blitt vanhelliget av satan eller hans tilhengere, enten det var falne engler eller mennesker.

Folkets synder overført til helligdommen og den store FORSONINGS-DAGEN.

Offersystemet var laget for å lære folket hvordan de skulle nærme seg Gud gjennom den framtidige syndbærerens fortjeneste. Han som skulle dø en gang for alle. Det representerte Kristi gjerning som både offer og øversteprest. Viktige sannheter om forsoningen ble undervist folket gjennom denne årlige seremonien. Syndofringene gjennom året ble akseptert som en erstatning for synderens død, men offerets blod kunne ikke gi full soning for synden. Det hadde bare sørget for et middel slik at synden kunne bli overført til helligdommen. Ved å ofre blod anerkjente synderen lovens autoritet og bekjente at overtredelsen var synd. Samtidig uttryktes hans tro på Ham som som skulle komme og ta bort verdens synd, men synderen var likevel ikke helt løst fra lovens forbannelse."

På den store forsoningsdagen ofret først øverstepresten for hele menigheten Deretter gikk han inn i det aller helligste med blodet og sprinklet det på nådestolen over lovtavlene. Da ble lovens krav, som forlangte synderens død, tilfredsstilt. Så tok øverstepresten, på grunn av sin rolle som mellommann, syndene på seg selv og da han forlot det aller helligste, bar han Israels synder på seg. Ved døren til tabernaklet, la han hendene sine på syndebukken og bekjente over den alle folkets misgjerninger og la dem på dyrets hode. Når syndebukken som bar syndene ble sendt vekk, ble de, med ham, ansett som for alltid adskilt fra folket. Slik ble seremonien praktisert «som et eksempel og som en skygge av de ting i Himmelen,» Heb.8:5.

Angående templets andre avdeling, eller det aller helligste, hvor Arken var, leser vi; Heb.9:7. «Men inn i det andre rommet gikk ypperstepresten alene, én gang i året. Han gikk ikke uten blod, som han ofret for seg selv og for folkets synder, dem som var begått i uvitenhet. På denne måten gir Den Hellige Ånd klart til kjenne at veien inn i Det Aller Helligste ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det fremste teltet ennå har et forheng. Dette er en lignelse inntil den tiden som er nå. Både gaver og offer blir båret fram, uten at de kan gjøre den som utførte tjenesten, fullkommen etter samvittigheten.»

Arken var ikke bare en hellig kiste, den var mye mer. Den var det sentrale symbolske middelet for den endelige renselsen av folkets synder i helligdommen, på samme måte som Guds trone i himmelen er sentral i Kristi siste gjerninger som vår store øversteprest.

Paktens Ark - Hvordan så den egentlig ut?
(Se 2.Mos. 25:17-21 for beskrivelse.) Nedenfor er Jim Pinkoskis illustrasjon av hva Ron så i kammeret. Som du kan se er den ikke tilpasset de vanlige ideene om hvordan arken så ut. Den midterste figuren viser hvordan nådestolen er tilpasset arken som inneholder lovtalvene. Kjerubene og nådestolen er i et stykke av rent gull. Sirkelen viser en forstørrelse av øvre kanten rundt nådestolen. Tilnærmelsesvis 2 til 2 ½ tommer i høyden, er den utsmykket vekselsvis med bjeller og granatepler. De ti bud er fortsatt inne i arken og Moseloven er framdeles ved siden av den.

Paktens Arks Historie.
Med denne enkle bakgrunns forståelsen av offersystemet, kan vi gå til tilbake til selve arken som symboliserte Guds tilstedeværelse hos folket. De siste referansene til hvor arken var, slutter med kong Josiah, som plasserte den i templet etter at den hadde blitt fjernet av en tidligere frafallen konge, 2.Krøn.35:5. Nesten 50 år senere, i 586 BC, ødela babylonerne templet, 2.Kong. 25:8-9. Før det, bar de tempelskattene og karene til Babylon, 2.Kong. 24:13. Men det står ikke noe sted at arken ble tatt med til Babylon. Da først oppdager vi at arken er forsvunnet fra historien. Hva skjedde med den? Om dette emnet er Bibelen taus. Men vi vet at den forsvant før templet ble ødelagt og etter kong Josiah.

Den siste gang arken blir nevnt i Det gamle testamentet.
Som den siste til å nevne arken i Det gamle testamentet, gjør Jeremia det på en kryptisk måte, men dette forteller likevel ikke om arkens skjebne: Jer. 3:16. «Når dere er blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal det skje: De skal ikke mer si: «Herrens paktsark.» Tanken på den skal ikke lenger komme opp i hjertet, og de skal ikke huske på den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget mer.»

Hvis verset blir tatt ut av sin sammenheng, kan det ikke bli forstått, men når vi begynner med vers 12, kan vi lese om Guds appell til Israel om å komme tilbake til Ham. Han lover dem fantastiske ting om de bare vil vende om fra deres frafalne vei. Og det er i forbindelse med denne appellen at det overstående verset er å finne. Gud fortalte dem om den kommende tid da de ikke lenger skulle være bundet til offersystemet. Det sanne Guds offerlam ville komme og de ville ikke trenge arken.

Ingen bibelske referanser om arkens sjebne.
Det er ikke flere referanser til arken, bortsett fra et avsnitt i eldre jødisk historie, som ikke akkurat er kjent for sin nøyaktighet. Det forteller en historie som sannsynligvis forvrenger sannheten, 2. Makk. kap. 2. versene 4-8: «I det samme skriftet står det også at profeten, etter en guddommelig åpenbaring, hadde befalt at møteteltet og Paktkisten skulle bæres etter ham, og at han så drog ut til fjellet som Moses hadde gått opp på og sett ut over Guds arveland. Da Jeremia kom dit, fant han en romslig hule; der bar han inn teltet, paktkisten og røkelsealteret, og sperret så inngangen. Noen av dem som fulgte med ham, gikk for å merke seg veien, men de kunne ikke finne den. Da Jeremia fikk vite det, irettesatte han dem og sa: "Stedet skal være ukjent inntil Gud samler sitt folk igjen og viser det nåde. Da skal Herren bringe alt dette for dagen, og Herrens herlighet skal komme til syne i skyen, slik den viste seg på Mose tid, og slik som den gang Salomo bad om at stedet måtte bli helliget på verdig vis.

Et galt fjell er nevnt her, men denne forfatteren nevner Jeremia, som jo var en profet i Jerusalem rundt den tiden da arken forsvant. Det kan virke som om denne historien er blitt gjenfortalt gjennom generasjoner og har endret seg litt i prosessen. Historien er også tilpasset ideen at den jødiske Messias fortsatt ikke hadde kommet første gang. Det er tydelig i dette jødiske dokumentet, at skribenten er i den tro at Herren vil komme i skyene slik det skjedde på Mose tid og når Salamo ba om at helligdommen måtte bli innviet. Dette er referanser til Herren’s tilstedeværelse over nådestolen. Men vi kan vite, at når han åpenbarer seg, vil det ikke bli over nådestolen men det vil bli i skyene. Men først vil satan komme til syne på en villedene måte, som skal forestille måten Jesus vil komme på, som det er skrevet i Åp.1:7 og 1.Tess. 4:16 og 17. Paulus advarer mot bedraget i 2.Kor.11:14 og 2.Tess.9-11.

Paktens Ark åpenbart i vår tid - hvorfor?
Den jødiske nasjon fikk aldri arken igjen. Men så kommer spørsmålet; hvorfor skulle Gud åpenbare arken idag, etter så lang tid og spesielt nå etter at Jesus alt hadde blitt det eneste og evige offer? Svaret kan bare bli funnet hvis vi studerer det jordiske offersystemet. Det siste gjøremålet til øverstepresten i den jordiske helligdommens årssyklus, er det siste gjøremålet for vår sanne øversteprest i himmelen. Kristus har framstilt Sitt blod for menneskene siden Han steg opp til himmelen, Dette ble symbolisert i det daglige gjøremålet til den jordiske øverstepresten. I dag er slutten på alle ting snart foran oss. Gud ber om at oppmerksomhet rettes mot Hans Sønns siste tjeneste i himmelen på menneskenes vegne. Når Kristus forlater det hellige sted i himmelen for å gå inn i det aller helligste, som vi vet er Guds egen trone, gjør han Seg ferdig med Sitt arbeid for menneskene. Dette bli vist Johanness i et syn ved at Guds tempel i himmelen og rommethvor Guds trone står, ble åpnet, Åp.11:19. «Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og veldig hagl.»

Malaki forteller også at rett før Kristus kommer for å hente de rettferdige, "entrer Han tempelet," som selvfølgelig kun kan være i himmelen, Mal.3:1 …»Herren som dere søker, skal brått komme til Sitt tempel, paktens Engel, som dere med glede lengter etter. Se Han kommer, sier Hærskarens Herre. Men hvem kan holde ut den dagen Han kommer? Og hvem kan bli stående når Han viser Seg?»

I Åpenbaringsboken er det noe annet som forteller om rommet med Guds Trone. Og i dette verset lærer vi hva som skjer når Kristus er ferdig med Sitt endelige gjøremål i forsoningen; Åp.15:5-6. «Etter dette så jeg, og se, templet, vitnesbyrdets bolig i himmelen, ble åpnet. Og ut av templet kom de sju englene som hadde de sju plagene, ……7: Ett av de fire livsvesener gav da sju gullskåler til de sju englene, fulle av Guds vrede, Han som lever i all evighet. 8:Templet ble fylt med røyk fra Guds herlighet og fra Hans kraft, og ingen var i stand til å gå inn i templet før de sju plagene fra de sju englene var fullført.

Den «uvanlige forsoningsdagen.»
Johannes så fullførelsen av den virkelige forsoningsdagen i himmelen, som ble vist oss gjennom symbolene i det jødiske templet. Når vi leser om den jordiske forsoningsdagen i offersystemet, kan vi se likhetene med Åp.15:8.

«Templet ble fylt med røyk fra Guds herlighet,» 3.Mos. 16:13. Han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen som står oppå vitnesbyrdet, for at han ikke skal dø. Åp 15:8. .. «Og ingen var i stand til å gå inn i templet.»: 3.Mos. 16:17. Det skal ikke være noe menneske i Åpenbaringsteltet når han går inn i helligdommen for å gjøre soning og til han kommer ut igjen. På den måten skal han gjøre soning for seg selv, for sitt hus og for hele Israels forsamling.»

Forskjellen mellom den jordiske tjenesten og den sanne, den Himmelske Forsoningsplanen, som ble vist ved «eksempelet» på jorden, ligger i det faktum at det «sanne» bare skjer en gang i denne verdens historie. Deretter kommer plagene over jorden og Kristus kommer tilbake. Da vil det ikke bli en ny anledning eller prøvetid for de onde, for Guds Ord er klart. Når Kristus kommer, vil alle avgjørelser være tatt, Åp 22:11. «Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig! 12: Og se, Jeg kommer snart, og Min lønn er med Meg, for å gi enhver igjen etter hans gjerning. 13: Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Enden, Den Første og Den Siste. 14: Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn igjennom portene til Staden.»

Kan det være slik at Gud forbereder Sitt folk med kunnskapen om det siste gjøremål i frelsesplanen? At Han får menneskets oppmerksomhet mot paktens ark på jorden, så de begynner å studere slik at de kan forstå hva som skjer i den originale helligdommen i Himmelen?

PAKTENS ARK- «Hjemmet» til Guds lov.
Åp. 11:19, «Så ble Guds tempel i himmelen åpnet, og Hans paktsark kunne ses i Hans tempel. Og det kom lyn, bulder, torden, jordskjelv og et veldig hagl.»

På den ensomme øya Patmos fikk Johannes i et syn se åpningen av det aller helligste i himmelen. Når, i profetisk tid, blir Guds tempel «åpnet»? Hvis du leser verset foran, vers 18, vil du se at det blir vist Johannes at det er rett før Kristi annet komme vi blir fortalt nøyaktig hva som skjer ved Hans komme: Åp. 11:18. «Folkeslagene raste, og Din vrede er kommet, og tiden da de døde skal bli dømt, og da Du skal lønne Dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter Ditt navn, liten og stor, og da Du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» Og hvem «ser» denne åpningen av Guds tempel? Vel, jeg tror ikke det er hedningene som ikke en gang vet at Guds tempel er i himmelen. Hvem vet at Guds tempel er i himmelen? De sanne troende som har studert Hans Ord. Men hvorfor blir Hans tempel «åpnet» på «tiden da de døde skal bli dømt?» Det er meget viktig at vi forstår dette.

Beskrivelsen av Guds folk rett før Kristi annet komme.
I Åp. 14:14, forbereder Kristus seg for «innhøstingen,» som er når Han kommer for å hente de rettferdige ved Sitt annet komme. Og rett før dette får vi skue de rettferdige. La oss lese hvordan de blir beskrevet: Åp. 14:12. «Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus.»

Å, hvor mange ganger har jeg ikke hørt mennesker si; «Vi er ikke under loven- de ti bud er ikke mer!» De påstår de elsker Gud, men når skriften blir åpnet for dem og viser et bånd til Guds bud, nekter de å høre. De vil ikke sammenligne sin lære med «loven og vitnesbyrdet.» Likevel har Gud avsluttet Sin Hellige Bok, med en fullkommenog kortfattet beskrivelse av Guds folk. De blir beskrevet som, «de som

holder Guds bud.» Skriften sier ikke: «Dette er folket som ikke trenger å bry seg om Guds lov, fordi den er avskaffet!» Nei, vi blir klart fortalt at Guds folk er de som holder Guds bud. Jeg forstår at dette er nytt for mange mennesker, for vi kan oftere og oftere høre forkynnere som påstår at Guds lov ikke lenger er gyldig. Hvis dette er nytt og ukjent for deg, bør du grundig studere det vi skriver.

Som arken blir tatt til skue i Himmelen rett før Jesu gjenkomst, kan vi vite at det er denne gruppen troende, de som holder Guds lov, som er de som betrakter paktens ark i himmelen. På profetisk språk forstår vi at de ikke på en bokstavelig måte ser arken i himmelen, men at deres fokus og oppmerksomhet er på noe som skjer i dette himmelske aller helligste.

Vi tror Gud ønsker at Hans folk skal forstå det som skjer i himmelen med Kristus som mellommann og som øversteprest. Og vi vet at det er gjennom hendelser på jorden at Han viser oss sannheter og hjelper oss forstå. I den siste tid vil Hans folk (de hellige), vite når tiden nesten er omme. Kristus selv forteller oss at loven fortsatt er rettferdighetens standard også i endetiden, Åp. 22:13. «Jeg er Alfa og Omega, Begynnelsen og Slutten, Den Første og Den Siste. Salige er de som gjør Hans bud, slik at de kan ha rett til livets tre og kan komme inn igjennom portene til staden.»

Adam ble skapt fullkommen, han kunne holde loven og spise av livets tre. Men da han syndet mistet han retten til å spise av livets tre og vi arvet hans syndige natur. Når vi blir gjort nye, vil vi naturlig følge Hans lov og igjen få spise av livets tre. Kristus forteller oss hvilke betingelser som blir stilt for de som vil spise av treet og komme inn i byen - Det nye Jerusalem, nemlig at de holder Hans bud. Satan har bedratt mange til å tro at de ikke trenger å holde Guds bud. Hvis det er sant, hva skjedde med loven, som kom fra Herrens egen munn ved Sinaifjellet, skrevet to ganger på steintavler av Herrens egen finger og lagt i Paktens Ark i den jordiske helligdommen? Noen har brukt det følgende vers som «bevis» på at vi, altså de troende, ikke lenger trenger å holde Guds lov, Gal. 5:18. «Men hvis dere blir ledet av Ånden, da er dere ikke under loven.»

Ikke lengre under Lovens forbannelse.
Hva skjedde med betydningen av alle de andre skriftstedene som sier det motsatte? De er jo fortsatt i din Bibel! Det Paulus skriver er faktisk at hvis du blir ledet av Ånden, er du ikke lenger under lovens forbannelse, fordi dine synder er tilgitt og Den Hellige Ånd hjelper deg å lyde Guds lov. Se på dette neste verset, Rom. 8:7. «For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke inn under Guds lov, og har heller ikke evne til å gjøre det.»

Betyr dette at heller ikke kjødet er forpliktet til å følge loven? En annen definisjon av det greske ordet; «hupotasso» som her blir oversatt «bøyer seg,» er «lydighet». La oss se på dette verset en gang til; «For kjødets sinnelag er fiendskap mot Gud, for det er ikke lydig mot Guds lov og har heller ikke evne til å gjøre det.» Hvorfor? For uten Kristus er det umulig å holde loven. Hvorfor ville Paulus ta opp dette emnet om det ikke var høyst viktig? Vi som kristne må ha en riktig forståelse av Guds lovs betydning og vi må forstå hvorfor det er nødvendig at vi lyder den. Hvis Gud hadde kunnet forandre en eneste «tøddel» av loven, hadde ikke Kristus behøvd å dø på korset. Det Herren har gjort for å frelse oss mennesker ved Kristi tilregnede rettferdighet, fjerner eller reduserer ikke lovens krav. Guds lov er rettferdighetens standard. Jeg tror grunnen til at mange nekter å tro denne store sannheten, er fordi de vet at de ikke holder budene og de vet de ikke kan klare det. Dette er en korrekt konklusjon. Det er helt riktig at vi ikke kan klare å holde loven i vår egen kraft. Gud visste at vi alle ville bli overlatt til døden om det ikke ble utarbeidet en plan for de som elsket Herren.

«Nådens Pakt.»
Guds Sønn, Kristus, kom til jorden med et fallent «kjød» (natur), og levde uten synd. Han tok den fulle straffen for synd på korset, slik at Hans Far kunne tilgi alle som kom til Ham gjennom Hans Sønns blod. Dette er en fri og ufortjent gave til enhver som spør etter den. Syndene til de som kommer til Ham, blir ikke bare dekket av Kristi rettferdighet. De tilgittes synder byttes ut med Hans rettferdighet. I tillegg sendte Kristus sin «hjelper,» den Hellige Ånd, til å veilede oss, slik at vi kan få del i Guds Ånd. Og det er gjennom Hans Ånds iboen, vi får kraft til å holde Hans lov. Han vet at ikke en eneste av oss kan holde loven på egen hånd. Det er faktisk umulig.

Mennesker kan spørre; «Hva er meningen med frelsesplanen hvis vi fortsatt ikke kan holde loven?» Vi kan holde loven, men ikke i vår egen kraft. Kristus viste oss hvordan. Husker du alle de gangene Kristus gikk for seg selv for å be? Husker du hvilken sjelekval Han hadde når Han ba? Han var akkurat som vi er når Han var på jorden. Han opplevde de samme fristelsene vi møter. Noen sier at Han ikke syndet fordi Han var Gud og derfor var fullkommen. Men det er ikke hva Bibelen sier. Den sier at Han kom i kjødet og kjødet er ikke Gud. Kjødet er menneske. Han var og er Gud, men Han tok på seg menneskets natur, som da også tilsier menneskets mulighet til å synde. Heb. 4:15, «For vi har ikke en Yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med våre skrøpeligheter, men en som i alle ting er blitt prøvd slik som vi, men uten synd.»

Hvorfor ba Kristus?
Hvorfor måtte Kristus be? Da Han ble menneske, måtte han be om den samme styrke og visdom som du og jeg har adgang til gjennom Den Hellige Ånd. Det var en del av planen. Kristus skulle komme til jorden som et sant menneske. Han ville bli utsatt for de samme følelser og fristelsene som vi. Men Han måtte leve et liv uten synd for å kunne bli et «fullkomment» offer. Hadde Han kommet til jorden som Gud i stedet for å være menneske, ville Han ikke klart å bevise noe. Da kunne alle si at Han maktet å leve uten synd fordi Han var Gud. Men han kom ikke som Gud, selv om Han var Gud. Han kom som en menneskesønn. Og fordi Han levde uten synd under de samme vilkår og omstendigheter som oss, ga Gud Ham muligheten til å gi oss den samme anledning. Vi har alle syndet. Vi vil alle sannsynligvis synde igjen. Men hvis vi med oppriktig anger fortsetter å be om tilgivelse når vi faller og samtidig ber om kraft til å holde Hans lov, vil Han tilgi oss og fortsette med å tilby oss oppreisning. Og da, når vår tid er «over,» og Faderen ser på oss, ser Han ikke våre synder, for de er blitt fjernet fra protokollene og Hans Sønns rettferdighet dekker oss.

Kristus døde for å kunne tilby oss tilgivelse for de gangene vi brøt loven, og for å kunne gi oss det eneste middel som kan hjelpe oss til å holde loven og ikke synde. Vi vet alle at vår falne natur er «arvelig.» Bibelen er klar på dette området. Alle mennesker har en syndig natur. Se hvordan moderne vitenskap beviser at visse karaktertrekk, som f.eks. aggressivitet faktisk kan overføres fra foreldre til barn. Kristus og disiplene prøvde ofte å fortelle folk at deres kjød var fullt av synd. Ef. 2:2, «de som dere en gang vandret i, etter tidsånden i denne verden, etter fyrsten over luftens makt, den ånd som nå er virksom i ulydighetens barn. I disse levde også vi alle før i vårt kjøds lyster, og vi gjorde det som kjødet og tankene ville. Vi var av naturen vredens barn, slik som de andre.»

Kristi Rettferdighet
Loven var virksom i begynnelsen og er fortsatt virksom. Straffen for å bryte denne loven er døden. Kristus døde ikke bare for å være en stedfortreder som tok vår straff, Han gjorde mye mer. Kristus skaffet til veie det eneste middelet som kunne hjelpe oss å få del i Hans rettferdighet og overvinne vår syndige natur, Joh. 14:6. «Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.»

Som et menneske, var Kristus vårt eksempel. Han har demonstrert «veien.» Den veien mennesket må gå for å kunne få del i Hans rettferdighet og utvikle en fullkommen karakter. Dette kan utføres i oss ved tro og tillit til Ham og ved samarbeid med Den Hellige Ånd, som Han har sent oss. Han er «sannheten.» Sannheten om at det kan la seg gjøre, for Han, som et menneske, levde et fullkomment rettferdig liv igjennom den samme Ånden som Han gir til den av oss som spør. Og Han er «livet.» Livet vi vil ha når vi går med Ham i tro og lydighet. Hvis Guds lov var avskaffet, ville det ikke vært noe som het synd lenger.

1.Joh. 3:4. «Hver den som gjør synd, gjør også lovbrudd, og synd er lovløshet.

Døde Kristus for å ta bort loven? Nei, Han døde for å ta bort synden. 1.Joh.3:5. «Og dere vet at Han ble åpenbart for å ta bort syndene våre, og i Ham er det ikke synd.

Han døde for å ta straffen som er vår og for å fjerne våre tidligere lovbrudd (synd) fra protokollene. Hvem kan ta del i denne gratis gaven? Den er tilgjengelig for alle. Jes. 55:7. «Den ugudelige må forlate sin vei, og den urettferdige mann sine tanker. La ham vende om til Herren, og Han skal forbarme Seg over ham. Og til vår Gud, for Han tilgir rikelig.

Vi må samarbeide med Gud for vår frelse.
Vi har ingen makt over synden, utenom den kraft Han gir når vi spør. Og da må vi samarbeide med Den Hellige Ånd. Vi bestemmer over vår frelse ved at vi selv tar valget om å la Ham virke i og gjennom oss. Men, vi må la Han lede veien. Hvis vi gjør det, vil vi se at vi kan holde Hans bud. Da vil vi også få kjærlighet til alle Han døde for. Vi lever det livet Han levde. Vi beviser sannheten om at det lar seg gjøre. Våre tidligere synder er tilgitt og blitt fjernet fra vår person. Og Hans rettferdighet blir oss til del. Om vi synder igjen, angrer vi dypt og ber øyeblikkelig om tilgivelse gjennom Jesu Kristi blod, og vi blir tilgitt. Satan er alltid på vakt for å lokke oss om vi ikke våker. Over alt omkring oss ser vi resultatene av å bryte Guds lov. Hvis Gud fjernet Sin lov slik at den ikke eksisterte i himmelen, hvilken forferdelig belønning ville det ikke vært for de hellige - å måtte leve i all evighet i et voldelig ødeleggende samfunn. Å leve uten Guds lov - er noe ingen normal person ville begjære.

Kristi blod på nådestolen.
Den 6. Januar, 1982, Gikk Ron inn i et kammer under Golgatas skråning nord for Jerusalems gamle murer. I dette kammeret så han Paktens Ark og flere andre gjenstander som han tror er resten av tingene som sto i templet.Oppe på Nådestolen fant han noe som lignet størknet blod. I dag vet vi at dette er blod og at det er fra et menneske. Vi tror det er blodet Kristus ofret for våre synder. Dette var en helt ny tanke for Ron, og vi har aldri funnet noe referanse til noen som nevner ett slikt konsept. Men etter å ha studert temaet, oppdager vi at dette var den eneste måten det kunne ha skjedd på for å kunne oppfylle symbolikken i tempeltjenesten.Ofte når Gud ønsker å undervise oss dyp sannhet, gjør han det på den eneste måten vi kan forstå det på, gjennom symboler, lignelser og eksempler.» Når Kristus underviste folket benyttet han lignelser, Matt. 13:34. «Alt dette talte Jesus til folkemengden i lignelser. Og uten lignelser talte Han ikke til dem.»

I våre tidligere artikler har vi så vidt studert helligdomstjenesten, noen ganger kalt offer systemet. Frelsesplanen viser oss Kristus som det fullkomment offer på jorden. Hans omsorgsarbeid i himmelens hellige og aller helligste avdeling, som er Hans «arbeidssted» som mekler og øversteprest, som Han påtok seg etter Sin død og himmelfart. Men mellom Sin død som syndoffer, og påbegynnelsen av hans gjerning som Prest i Himmelen, ligger «orginalen» som alt hvilte på, nemlig Jesu presentasjonen av Sitt blod (som soneoffer) til Sin Far.

«Bildet» møter «motbildet.»
Mange tror at Hans blod helt bokstavelig måte bli vist Hans Far i Himmelen. Men det var ikke mulig, Kristus døde på jorden ikke i Himmelen. Han var i Sin grav da offeret ble akseptert. Det måtte bli akseptert før Kristus kunne stå opp igjen. Noen sier det var nok at Hans blod falt til jorden for å kunne kalles et offer til Faderen. Men vi må se nærmere på hvordan «bildet» og «motbildet» møtes. Gud ga nøyaktig informasjon om hvordan prestene og øverstepresten skulle utføre ofringene. Den minste lille avvikelse fra Hans instruksjoner, som for eksempel at offeret ikke var fullkomment, kunne forårsake at presten døde. Husk hva som skjedde med Arons sønner, Nadab and Abihu når de ofret fremmed ild foran Herrens åsyn på Sinai. 4.Mos. 3:4. «Men Nadab og Abihu døde framfor Herrens åsyn da de kom fram med fremmed ild for Herrens åsyn…».

Gud krevde at Hans hellige ting forble rene. Han kunne ikke akseptere ett offer som ikke var fullkomment og ikke møtte himmelens krav. Vi kan ikke tro at Faderen ville tillate at Hans Sønns dyrebare blod ble offret på en slik måte at det bare rant ned på skitten jord som faktisk tilhører djevelen, denne verdens fyrste. Siden alle de andre symbolene ble oppfylt da «bildet» møtte «motbildet,» må vi regne med at denne presentasjonen av Kristi blod til Sin Far også ville blitt oppfyllt på en fullkommen måte. Skulle Han ofre det etter at Han sto opp fra graven? Nei, Hans offer måtte bli akseptert av Faderen før Han kunne bli oppreist. Beviset på at det ble akseptert av Gud kan også sees ved de som ble reist opp fra gravene samtidig med Kristi oppstandelse, Matt.27:50. «Og Jesus ropte igjen med høy røst og oppgav ånden. 51: Og se, forhenget i tempelet revnet i to fra øverst til nederst. Og jorden skalv, og fjellene revnet, 52: og gravene ble åpnet, og mange av de hellige som var døde, fikk sine legemer oppreist. 53: Og de kom ut av gravene etter Jesu oppstandelse, og gikk inn i Den hellige stad og viste seg for mange.

I tiden mellom Kristi død på korset og Hans oppstandelse, ble Hans blod presentert for Faderen og Sønnens offerdød ble akseptert som et tilstrekkelig sonoffer. Ingen menneskelig hender presenterte Jesu blod. Fra begynnelsen av var frelsesplanen fullkommen. 600 år før Kristus måtte dø, hadde Gud sørget for at Hans jordiske trone, som representerte Guds originale trone i himmelen, paktens ark med nådestolen, ble gjemt dypt nede i jorden nøyaktig under stedet hvor Hans Sønn ville dø på korset. Og på denne nådestolen ville Kristi blod falle. I den jordiske helligdommen, måtte øverstepresten ofre blodet, men Hans Far hadde arrangert det slik Kristus selv, ved Sin død, kunne sprinklet det påkrevde blodet på nådestolen.

Når Kristus døde ristet jorden ved et jordskjelv. Fjellet under korset revnet ved korshullet, og denne sprekken gikk helt ned til den sjulte kammeret som inneholdt Guds «jordiske» trone - arken med nådestolen. Etter at Han var død, når soldaten stakk et sverd i Jesu side og gjennomboret milten, rant blod og vann ned i sprekken og ble sprinklet på nådestolen. Deretter ble Kristus tatt ned fra korset og lagt i Josefs’ grav. Han var død. Han hvilte i graven over Sabbaten.Tidlig neste morgen, forårsaket den samme usynlige hånden som hadde arrangert det første jordskjelvet, at et nytt jordskjelv fant sted i det øyeblikk offeret ble godtatt av Faderen. Sønnen ble gitt liv og kom ut av graven. Han var seierherre over døden for all evighet. Og for å bevise dette kom mange av de hellige ut av sine graver på den samme tiden, for aldri mer å smake døden. Selv om Kristus frivillig gav Sitt liv, ble avgjørelsen om offerets godkjennelse tatt av Hans Far.

Paktens Ark - ubesmittet av mennesker og djevelen.
Gud tok godt vare på arken. Ikke et menneske kunne se eller røre den slik at den ble besmittet. Det var bare øverstepresten som kunne komme nær den, men også han ville dø om han ikke etterkom Guds krav. Paktkisten og nådestolen var det eneste stedet på jorden som kunne ta i mot Kristi blod som syndofferet, siden det var det eneste som ikke var blitt skitnet til av mennesker. Gud ville ikke tillate mennesker å ødelegge Hans jordiske trone, heller ikke tillot Han mennesker å ødelegge steintavlene som var under tronen. Syndens gjeld ble betalt over den evige Guds lov. Salm. 89:15, «Rettferdighet og rett er Din trones grunnvoll. Miskunn og sannhet går Ditt åsyn i møte.

Fullkommen «rettferdighet» krever synderens død. Men fullkommen «miskunn» skaffet til veie en erstatning for den ærlige angrende synderen. Salm.85:11, «Miskunn og sannhet har møtt hverandre. Rettferdighet og fred har kysset hverandre. 12: Sannhet skal spire opp fra jorden, og rettferdighet skue ned fra Himmelen.»

Nåden fra Gud, som ikke kunne ha blitt sett om det ikke var for syndens eksistens, er blitt bekreftet for hele menneskeheten, da Han tillot Sin enebårne Sønn og dø. Den tilgitte synderen ble dekket med Hans Sønn blod, og sørget for frelse for menneskeheten fra lovens forbannelse til Jesu rettferdighet.

Kristi blod kom ikke på steintavlene.
Hva betyr funnet av Paktens Ark i dag? Hva er sammenhengen mellom det vi nettopp har diskutert? Arken ble lagd for å dekke den dyrebare loven og over loven var nådestolen hvor Guds tilstedeværelse ble åpenbart. Den fullkomne loven forlangte fullkommen lydighet. Alt som var mindre enn det ville forårsake synderens død. Guds tilstedeværelse og Hans lov er uadskillelige. Ingen kan komme nær Ham og leve, uten igjennom Jesu Kristi som utgjød sitt blod mellom Guds fullkomne lov og Gud selv. Kristi blod brøt ikkr i stykker steintavlene. Det brøt båndene som hadde bundet oss til synd og død, Sal. 85:11, «Miskunn og Sannhet har møtt hverandre. Rettferdighet og fred har kysset hverandre. 12: Sannhet skal spire opp fra jorden, og rettferdighet skue ned fra Himmelen.»

«Miskunnhet og sannhet» møttes på nådestolen. «Fra jorden» skall «sannhet» spire fram når Arken og Steintavlene blir åpenbart for hele verden. I dag ser vår «rettferdighet» ned på oss fra himmelen. Vår store øversteprest tilbyr Sitt blod på våre vegne for Sin Far. Når hele verden kan se arken som Gud åpenbarte sitt eget sanne Jeg på, vil de selv bli oppmerksomme på at loven er ekte. Den ble ikke korsfestet - det var bare den midlertidige seremoniloven, som ga instruksjon knyttet til offersystemet, som opphørte da det sanne offerlammet døde. Guds Lov vil fortsette for alltid.

En kopi av arken?
Av og til får jeg spørsmål fra noen som kjenner til historien om en ark som ble tatt til Etiopia av dronningen av Sabas’ sønn, etter at han hadde lagd en kopi for å erstatte originalen. Det er flere ting å merke seg i forbindelse med denne legenden. For at en kopi skulle ha bli lagd, måtte selvfølgelig noen ha sett originalen. Men ingen andre enn øverstepresten hadde adgang til den og selv da sto han bare foran den èn gang i året. Hvis noen andre hadde sett på den eller rørt ved dekket over den, ville de øyeblikkelig omkommet. Hvem kunne ha sett den for å lage en erstatning? Men mer enn det, tør vi virkelig tro at Gud kunne bli lurt? Hans nærvær åpenbarte seg vedvarende over nådestolen. Skal vi virkelig tro at Gud på en hjelpsom måte flyttet Sitt nærvær når de byttet den med den falske arken? Hans ønske om beskytte Det aller helligste, var så preserende at Han til og med ga meget strenge regler om hva slags klær øverstepresten kunne ha på seg når Han skulle gå inn i templet.Vi må passe oss slik at vi ikke glemmer at vår himmelske konge er en hellig Gud. Ikke noe menneske kan lure Gud med en kopi av Hans jordiske trone. Heller ikke ville Han tillate at uhellige hender å bar Hans trone vekk. Det skjedde ikke. Utrolig nok er dette den samme type historie som er blitt fortalt om Noas Ark, nemlig historien om at de sanne restene er en kopi lagd av Konstantin. Når djevelen blir konfrontert med Guds bevis og han ikke kan ødelegge bevisene, må han prøve med løgner for å dysse ned troverdigheten.

Arken og jødene. Skal de ofre igjen?
Ett annent spørsmål vi ofte blir stilt, er om vi tror jødene skal gjenopprette offersystemet når arken bli åpenbart. Hvis vi skal tro Guds ord, kan det eneste svaret bli, nei. Som vi diskuteret før, Jeremia, som profeterte da arken ble borte, skrev: Jer. 3:16. «Når dere er blitt mange og fruktbare i landet i de dager, sier Herren, skal det skje: De skal ikke mer si: "Herrens Paktsark." Tanken på den skal ikke lenger komme opp i hjertet, og de skal ikke huske på den, og de skal ikke savne den, og den skal ikke bli laget mer.»

Herren fortalte jødene at hvis de returnerte til Ham skulle Han gjøre vidunderlige ting for dem. Men denne profetien, som var gitt på klare betingelser, skjedde aldri. Verset vi akkurat leste, var for å fortelle dem at det skulle komme en dag da Messias skulle dø for dem, alle offringene ville opphøre og de ville være lysbærerne for verden. Det sannhet at de som et samlet folk forkastet Guds ønsker og hadde et endelige frafall, forandret ikke det faktum at deres ofringer til Gud skulle opphøre. Jes. 66:3. «Den som slakter en okse, er lik den som slår ihjel en mann, den som ofrer et lam, er lik den som bryter nakken på en hund, den som ofrer grødeoffer, er lik dem som ofrer svineblod, den som bærer fram påminnelseoffer av røkelse, er lik den som tilber en avgud. Slik som de har valgt sine egne veier, og deres sjel fryder seg i deres avskelige avguder.»

Verset i Jeremia indikerer at Gud aldri igjen vil gi dem paktsarken tilbake slik at de på nytt kan ofre. Da jødene ble tatt til fange av Babylonerne og templet deres ble ødelagt, snakket Gud gjennom Sin profet Esekiel for å gi dem nye instrukser vedrørende offersystemet, instrukser som ikke lenger inkluderte paktens ark. Se Esekiel kap. 44 til 46. Og når de kom tilbake fra fangenskapet, fortsatte de offersystemet slik Gud hadde gitt dem informasjon om, men uten arken. På Jesu tid drev de også med offersystemet, framdeles uten arken. Det er ingen grunn til at de trengte arken for å praktisere offersystemet. Alt de trengte var å bygge et «bord for Herren,» som blir vist i Esekiel 41:22.

La oss aldri glemme at satan var engang en dekkende kjerub. Han bodde i Guds nærhet. Han kjenner sannheten. Han vet hva som foregår i himmelens helligdom og han søker å utslette Guds sannhet. Han inspirerte mennesker til å produsere teorier som skygger over hellige sannheter og risikerer å bli lurt. Vår eneste sikkerhet er Guds Ord.

Vi har den mening at mange kirkesamfunn har tolket profetier som henviser til «Israel» som om det alltid gjelder jødefolket, når de faktisk beskriver «Guds folk.»

Gal. 3:29. «Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.»

Som et resultat blir mange av profetiene som omtaler ting som skal skje etter Kristi annent komme, tolket til å gjelde hendelser som skal skje etter Hans første komme.

Jesus gravsted. ( Skrevet av Ron Wyatt.)
Jes. 53:9. Han gav Ham Hans grav blant ugudlige, men hos en rik var Han i sin død, for Han hadde ikke gjordt noen voldsgjerning, og det var ikke svik i Hans munn. 10: Men det var etter Herrens velbehag å knuse Ham. Han slo Ham med sykdom. Ved at Du gjorde Hans sjel til et skyldoffer, skal Han få se ætten, og Han får mange dager. Det Herren har velbehag i, har framgang i Hans hånd. 11: Fordi Hans sjel har hatt møye, skal Han se det og mettes. Ved at de kjenner Ham skal Min rettferdige Tjener rettferdiggjøre mange, for Han har båret deres misgjerninger.

Denne teksten viser hva Kristus ville utføre på jorden og hvor Han skulle bli gravlagt. Vi har nøye og med bønn undersøkt gravstedet til vår Frelser. Som du kanskje vet, er det noen som vil ha oss til å tro at Han ikke døde, men at Han «immigrerte til Amerika» eller til andre steder. Muslimene blir lært opp til å tro at en «kopi» av Jesus ble brukt ved korsfestelsen og begravelsen, og at Kristus faktisk ikke døde. Mens deres «profet» lærte dem å tro evangeliene og Det nye testamentet, ble de ikke undervist i den store sannhet som Paulus forklarte: Heb. 9:22. «Og etter loven blir nesten alle ting renset med blod, og uten blodsutgytelse blir det ingen tilgivelse.» De ser bort i fra Guds rettferd, og at Han vet om all urett. Åp.6:9, 1.Mos. 4:10 og 1.Mos. 9:6. Selv blant de som tror Kristus døde og ble begravd, er det forskjellige meninger om hvor Han døde og hvor Han ble begravd.

Det er mange grotter og graver nær Jerusalem. Det kan virke som om mange av de erklærte Guds etterfølgere ønsket å bli gravlagt nær Abrahams grav i Hebron, som vi har nevnt tidligere. Senere i Jerusalem, ble stedet for det første og andre templet sett på som første valg som gravsted. Konstanteringen at han fikk en grav blant ugudlige, «men hos en rik var Han i sin død," hadde lenge forvirret meg. Josef var en rik mann, men han var ikke ugudelig og hans grav var ny. Hva betyr det når det står at Han fikk en grav blant ugudelige?

Ved vår siste tur til Jerusalem og Hebron områdene, ble mange av spørsmålene om disse tingene besvart. De av dere som har vært med på våre turer har sett meislemerkene som stråler innover på forsiden av veggen ved «Garden Tomb,» hvor en stor del av fjellet ble hugd løs og formet som en rund forseglings stein. De som har vært med oss har også sett den avbrukne jernstangen som romerne drillet inn i fjellet på venstre side av kanten hvor det 13 fots store stein hjulet hvilte. Dette ble gjort i et forsøk på å forhindre at steinen kunne rulles til siden og åpne graven, Matt. 27:60 og 66. Også,

Mark.16:4 forteller at steinen foran Jesu grav ikke bare var en «stor stein» men også at den hadde blitt «forseglet.» I et manuskript funnet sammen med dødehavs rullene nevnes at en viss mengde sølv var gjemt under «den store steinen» fra «Zadok’s grav.» Zadok, betyr «Den rettferdige» som er Kristus.

Det er flere bevis på at Gravhagen er Josef fra Arimateas grav, den som Jesus hvilte i over sabbaten og som Han sto opp fra som seierherre over døden. Han ble gravlagt i en rikmanns grav, men hva med at Hans grav skulle være blant ugudelige? Omtrent 50 fot fra Gravhagen, til venstre når du beskuer graven, ligger flere graver som tilhørte rike jøder. En av disse er hogget ut i de samme dimensjonene som det hellige og det Aller helligste i Salomos tempel. Den kongelige Egyptiske «cubic» er måleenheten.(20.6 tommer er 1cubic.) En messing boks som tidligere var senket ned i gulvet i denne graven, er nå stjålet og kammeret som er kuttet ut av steingulvet til venstre har nøyaktig de samme dimensjonene som skuebrødsbordet i templet, (20.6 tommer bred og 41.2 tommer lang, eller en «cubic» for hver to «cubics.») Selve gravkrybben i dette kammeret er av den samme størrelse og posisjon som Det aller helligste! Det kan virke som om eieren av denne graven anså seg selv like stor som Gud. Hvor mye mer ugudlig kunne man bli. Å bli begravd bare noen få fot fra denne blasfemiske graven er absolutt å få «sin grav blant ugudelige.»

Dette gravkomplekset som ligger nord-vest for Josefs grav (Jesu grav), var skåret inn i den tørre vollgraven som ble kuttet tvers over høydedraget rundt Moria fjellet. Dette ble gjort i et forsøk på å gjøre den nordlige delen av Jerusalem mindre sårbar for angrep. Gravene ble hugget inn i de nord-vestlige til sør-østlige sidene. Det er tydelig at disse gravene tillhørte de rike og preste-klanen. De ble hogd ut under den første tempel perioden og brukt fram til fangenskapet i Babylon. Under dette fangenskapet ble den bærbare «ossuary» (liten kiste) introdusert og brukt i jødisk tradisjon. Disse stein boksene ble laget store nok til å romme èn persons jordiske levninger og ble benyttet for å gjøre det mulig å transportere beinrestene av døde jøder tilbake til Jerusalem hvor de kunne legges og i familiegraver. Familiene som eide disse gravene begynte å bruke dem når de kom tilbake fra fangenskapet og de ble brukt gjennom den persiske og greske perioden. I noen tilfeller ble gravinngangen forseglet med en plate som hadde greske inskripsjoner og noen forskere mener at dette er bevis på at de er fra den greske perioden. Denne teorien tar ikke med observasjonen at en slik grav, på en slik beliggenhet, var et stolt og verdifullt eie for familien, og de ville selfølgelig ha deres inskripsjoner oppdaterte til det mest populære og brukte språket etterhvert som nyere medlemmer av familien døde og ble gravlagt.

Gravhagen ligger i den neste ledige posisjonen, rett sør-øst for disse gravkompleksene. Det ville ikke være nødvendig for eldre og rike familier og hogge inn nye graver. Ingen jøde ville bli begravd i noe annent enn deres forfedres grav. Utenlandske konger hadde sine graver hogd ut på de høyeste punktene rundt bymuren, jo høyere det var indikerte deres samfunnsbetydning. Gravhagens beliggenhet er tydelig første valget for gravsteder «for de nye rike» på Jesu tid. Og Josef fra Arimatea var akkurat en slik person. Bibelstudenter burde ikke tvile på at han fikk graven sin forberedt av et himmelsk Forsyn og på rett tid, slik at profetien i Jesaja om Jesu gravsted ble oppfylt.

Paktens Ark Funnet!
Vi ønsker alle at arken skal bli åpenbart. Men la oss ikke glemme at arken ikke tilhører mennesker men Gud, 2.Mos.25:8. «De skal lage en helligdom for Meg, så Jeg kan bo iblant dem 9:Etter alt Jeg viser deg i mønsterbildet for tabernaklet og mønsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det.»

Alle ting i helligdommen ble mønstret etter det i Himmelen: Heb.9:23. «Derfor var det nødvendig at etterligningene av de Himmelske ting ble renset med slike offer, men de himmelske ting renses selv med bedre offer en disse.»

I Guds rette tid vil Hans ark være et vitne til verden, og Han vil bevise for oss at Hans Ord varer til evig tid. Hans lov avskaffes aldri. Sal.89:35. «Jeg skal ikke bryte Min pakt, og det som har gått ut over Mine lepper skal Jeg ikke forandre.»

Gud har et fullkomment framsyn. Han har aldri gjordt en feil og ingen endringer er nødvendige. Den nye pakt forandret ikke hva Gud hadde påbudt, den oppfylte løftet som lå i den gamle pakt. Den gamle pakt var ikke ment å være for alltid, for det var ingen syndsforlatelse gjennom disse ofrene, Jer. 31:31. «Se dager kommer, sier Herren, da Jeg skal slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus, 32: ikke slik som den pakten Jeg sluttet med deres fedre på den dagen Jeg tok dem ved hånden for å lede dem ut av landet Egypt. De brøt Min pakt, selv om Jeg var deres ektemann, sier Herren. 33: Men dette er den pakten Jeg skal slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter. Jeg skal være deres Gud, og de skal være Mitt folk. 34: Da skal de ikke lenger lære hverandre, hver mann sin neste, og hver mann sin bror, og si: "Kjenn Herren!" For de skal alle kjenne Meg, fra den minste til den største, sier Herren. For Jeg skal tilgi deres misgjerning, og deres synd skal Jeg ikke minnes mer.

Alle land har sine lover, men Bibelen forteller oss at Guds lov er den eneste sanne lov. Og det er denne loven det fjerde dyret i Daniels profetier tenker på å forandre, Dan.7:25.

«Han skal tale ord mot Den Høyeste, han skal tyne Den Høyestes hellige, og skal sette seg fore å forandre tider og lov.» Vi kan ikke la mennesker eller «dyr» fortelle oss at loven er endret, for Gud alene kan gjøre dette. Likevel har Han fortalt oss at loven aldri skal forandres, Luk.16:17. «Men før skal det skje at himmel og jord forgår, enn at en tøddel av loven skal falle bort.» 1.Joh.5:3. «For dette er Guds kjærlighet, at vi holder Hans bud. Og Hans bud er ikke tunge å bære.» Ord.7:2, «Bevar mine bud, så skal du leve, og min lov som din øyestein!

Historien bak funnet av Paktens Ark og Gravstedet Del 1 | 2 | 3 | 4 | 5