Bibelarkeologi

Historien om utgravningen og oppdagelsen av Paktens Ark

av Mary Nell Wyatt - til norsk ved Synøve Magnussen

Vi hører stadig oftere om nye bøker og historier knyttet til lokaliseringen av Paktens Ark. Noen er basert på teorier, andre på et virkelig krav til troverdighet. Ron Wyatt gjør også krav på å ha funnet Paktens Ark - i 1982, - men hvordan vet du hvem du skal tro på? Inntil du kan se solide beviser for deg selv, kan du ikke med sikkerhet vite hvem som forteller den sanne historien. I februar 1988, da Ron første gang offentlig fortalte om sin oppdagelse, avsluttet han sin tale med en anmodning til folk om «bare vent og se». Tiden nærmer seg da du ikke lenger er fornøyd med bare å tro fordi du antar at han kan være en ærlig person. Den mest fryktelige og høytidelige begivenhet i menneskehetens historie vil snart finne sted. Begivenheter som mennesker har fablet omkring, men som klart vil overskygge alles villeste forestillinger eller teorier.

Begivenheter har allerede begynt å vise seg som har ledet oss til å tro at vi er ganske nær tiden da Paktens Ark vil bli gjort kjent for verden. Hvor snart vet jeg ikke, men vi har grunn til å tro at vi er ganske nær. Derfor har vi bestemt at det nå er tid til å presentere detaljene i Rons utgravning som resulterte i oppdagelsen av Arken.

Historien begynner:

I 1978 tok Ron og hans sønner, Danny og Ronny, to turer til Israel for å kjøre til vestbredden av Akaba-gulfen, for der å dykke og lete etter deler av stridsvogner i Rødehavet. Dette var på den tid da Israel okkuperte Sinai-halvøya, og derfor kunne stedet hvor Ron trodde folket hadde krysset over, bare nås ved å reise dit fra Israel, i stedet for fra Egypt. I løpet av den andre dykkerturen lærte han en veldig smertefull lekse. Han svømte i timevis, og søkte på havbunnen, på en dybde av omtrent 30 fot, i den tro at vannet ville filtrere ut de skadelige solstrålene. Slik var det imidlertid ikke og som et resultat, ble leggene hans og føttene smertefullt opphovnet i en slik grad at han ikke kunne få på svømmeføttene. Ute av stand til å dykke og uten et motel i området, hadde han og guttene ikke annet valg enn å returnere til Jerusalem og vente til flyet deres fra Tel Aviv skulle gå.

En dag, etter at hevelsen hadde gått litt ned, bestemte Ron seg for å gå en tur i den umiddelbare nærhet av hotellet, ved Damaskus-porten. Idet han gikk langs et forhistorisk steinbrudd, kjent for noen som «Golgata-bratthenget», kom han i snakk med en lokal autoritet i romerske antikviteter. Ved et punkt stoppet de å gå og Rons venstre hånd pekte på et sted som ble brukt til å dumpe avfall, og han sa: «Der er Jeremias grotte og Paktens Ark er der inne.» Selv om ordene var kommet fra hans egen munn, og hans egen hånd hadde pekt, hadde han ikke bevisst gjort eller sagt dette. Faktisk talt, så var det første gang han noensinne hadde tenkt på utgraving for å finne Arken. Mannen som var sammen med ham, reagerte også merkelig. Han sa: «Det er fantastisk! Vi vil at du skal stå for utgravingen, og vi vil gi deg skriftlig tillatelse, finne deg et sted å bo og til og med gi deg måltidene!»

«Der er Jeremias grotte og Paktens Ark er der inne.»

Men Ron visste ikke hva han skulle tro, han visste det var en «overnaturlig» hendelse, men var det fra Gud, eller var det fra «noen andre»? På denne tiden hadde Ron gjort viktige oppdagelser i Tyrkia og hadde funnet et stort antall deler fra Faraos stridsvogner i Rødehavet. Men aldri hadde han hatt en slik erfaring som dette. Det var som lyn fra klar himmel. Han måtte si nei-takk til mannens tilbud, i det minste til han hadde funnet ut om det var noen grunn til å tro at Arken kunne være i det området. Deretter dro han og guttene hjem til USA som planlagt. Men med en gang han kom hjem begynte Ron alvorlige studier og undersøkelser.

Hvorfor skulle Arken være i det området?

Ved å lete i Bibelen fant Ron den siste gangen plasseringen av Arken var nevnt: 2.Krøn.. 35:1 «Så holdt Josia påske for HERREN i Jerusalem. De slaktet påskelammet den fjortende dag i den første måneden... 3 Og han sa til levittene, som lærte hele Israel, og som var helliget til HERREN: SETT DEN HELLIGE ARK I DET HUS SOM ISRAELS KONGE SALOMO, DAVIDS SØNN HAR BYGD! Dere har ikke lenger noe å bære på skuldrene, tjen nå HERREN deres Gud og hans folk Israel!... 19 Det var først i DET ATTENDE ÅRET AV JOSIAS REGJERING at en slik påske ble holdt.»

Dette var omkring år 621 f.Kr., men 35 år før Jerusalems og templets ødeleggelse av Nebukanesar, da Juda gikk inn i den andre fasen av deres babylonske fangenskap. Hva fortalte dette Ron? Det fortalte ham at Arken forsvant fra den Guddommelige opptegnelse en gang mellom 621 f.Kr. og 586 f.Kr.. Siden templet ble fullstendig ødelagt, er det ingen tvil om at Arken ikke var der på den tiden. Da Ron fortsatte å studere, la han merke til noe han fant merkelig - i 2.Kong. 24:13, 2.Kong. 25:13-18 og Jer. 52:17-23. En svært detaljert beskrivelse ble gitt av gjenstandene som ble tatt til Babylon fra kongens hus og Herrens hus - det nevnes til og med små gjenstander som «skjeer», etc. Men Arken er ikke nevnt. Heller ikke er den nevnt i listen over ting som ble brakt tilbake fra Babylon, i Esra 1:7-11. Siden vi blir fortalt i Jer. 28:3 at alt som ble ført til Babylon fra Herrens hus, skulle bli returnert, og siden Arken ikke var blant de returnerte gjenstandene, beviser det at den aldri ble fraktet dit. Sisak og Sankerib tok også gjenstander fra Herrens hus - som ikke inkluderte Arken.

Så hva skjedde med den? I 2.Kong. 25:1 står det om Babylons beleiring av Jerusalem. Vi blir fortalt at de (den babylonske hæren) «slo mot den» og bygde «fort mot den rundt omkring» - som betyr at de bygde en «beleiringsmur». Dette verset forteller videre at beleiringen varte over ett år før byen ble tatt. Og det var i dette verset Ron fant beviset som viste for ham at Arken kunne være i området han hadde pekt på. Selvfølgelig, det var ikke sikkert bevis - for Ron betydde det bare at det var en mulighet.

Hva hadde denne «beleiringsmuren « å gjøre med Arken?

Beleiringsmuren

Beleiringsmurer ble bygget av angripende hærer utenfor bymurene under angrep, med en distanse utenfor rekkevidde av de våpen som ble brukt av byens innbyggere. Hva var disse våpnene på denne tiden? 2.Krøn. 26:14-15 «Hele denne hær utrustet Ussia med skjold og spyd og hjelmer og brynjer og buer og slyngesteiner. 15 I Jerusalem fikk han laget KRIGSMASKINER SOM VAR OPPFUNNET AV KLOKE MENN. De skulle stilles opp på tårnene og murhjørnene TIL Å SKYTE PILER OG STORE STEINER...» Ussia, som det tales om i dette verset, var konge over 100 år FØR ødeleggelsen av Jerusalem, og vi ser her at de hadde «maskiner» på «tårnene» og «murhjørnene» som skjøt «piler» og «store steiner». Katapulter var i stand til å nå over 1000 fot, og derfor var Rons resonnement at beleiringsmuren ble plassert utenfor rekkevidden av disse massive innretningene, og derfor lenger borte fra bymuren enn stedet han hadde pekt på.

Hans konklusjon var at:

1) Arken måtte ha blitt gjemt mellom Josias 18. år, (da vi blir fortalt at han fikk den fraktet til Salomons tempel) og 35 år senere da templet ble ødelagt;
2) den ble IKKE tatt til Babylon, basert på informasjonen fra Skriften, som fortalte hva som ble ført til Babylon og hva som ble returnert;
3) den ble mest sannsynlig gjemt tidligere enn ødeleggelsen av templet da Jerusalem var omringet av den babylonske beleiringsmuren; og
4) den ble gjemt et sted mellom grensene til Jerusalems bymur og den babylonske beleiringsmuren.

Hele byen OG templet ble ødelagt i år 586 f.Kr. av babylonerne, slik at Arken bare kunne unngå ødeleggelse eller fangenskap ved IKKE å være noen steder i byen. Igjen, stedet han hadde pekt på var, trodde han, utenfor den gamle bymuren og innenfor beleiringsmuren. Det var en antagelse basert på studium av skriften, men fremdeles bare en antagelse. Men, det var nok til å ta en beslutning på - og han besluttet å gå igang med utgravingen.

Apokryfene

Før vi fortsetter. Det ER 2 referanser i ikke-Bibelske kilder som er interessante. I 2.Makkabeer-boken i den apokryfiske skrift leser vi i 2:2

«Opptegnelser viser at det var Jeremia som... 4 ... tilskyndet av et guddommelig budskap, gav profeten ordrer om at møteteltet og Arken skulle følge ham. Så gikk han til fjellet som Moses så Guds lovede land fra toppen av. 5 Da han nådde fjellet, fant Jeremia en hulebolig; han bar teltet, Arken, og røkelsesalteret inn dit. Så sperret han inngangen. 6 Noen av hans ledsagere satte et merke på veien, men ble ikke i stand til å finne det igjen. 7 Da Jeremia fikk høre om dette, irettesatte han dem. «Stedet skal forbli ukjent,» sa han, «inntil Gud til slutt samler sammen sitt folk og viser nåde mot dem. 8 Da vil Gud bringe disse tingene fram i lyset igjen, og Herrens glans vil komme til syne med skyen, slik det ble sett både på Moses’ tid og da Salomo bad om at sjekinaen måtte bli verdig innviet..»

Forfatteren av dette brevet til «jødiske slektninger i Egypt, jødene som er i Jerusalem og de som er i landskapet Judea,» forklarer hvor han fikk denne informasjonen fra: «Disse samme fakta står skrevet ned i de offisielle nedtegnelser og i Nehemjas memoarer. Akkurat som Nehemja samlet inn kongenes krøniker, profetenes skrifter, Davids verker og kongelige brever om hellige ofringer, for å opprette sitt bibliotek, slik har også Judas samlet inn alle bøker som har vært spredt som et resultat av vår nylige konflikt. Disse er i vårt eie og dersom du trenger noen av dem, send bud etter dem.»

Også verdt å merke seg: Sitatet fra 2.Makkabeers bok, ovenfor, kan ha blitt feil oversatt i årenes løp, og originalt ha bekreftet at Arken ble gjemt, IKKE i fjellet Moses var PÅ da han så det lovede land (fjellet Nebo. 5.Mos 32:49), men istedet kunne det ha betydd at Arken var gjemt I fjellet som Moses SÅ da han skuet det lovede land. Fra Nebo ville han ha vært i stand til å se Jerusalem på grunn av dets høyde.

I Pseudepigraphal bok, kalt «Paralipomena of Jeremiah» (som betyr «de resterende (avsluttende?) ord fra Jeremia»), er det også skrevet at Jeremia, i lydighet til Guds befaling, gjemte de hellige gjenstandene fra templet like før ødeleggelsen av Jerusalem. Vel, ingen av disse bøkene skal betraktes som fullstendig presise, men de viser en sterk overlevering om at Jeremia gjemte, eller fikk noen andre til å gjemme, Arken og andre gjenstander fra templet. Er det noen sannhet i disse to bøkene? Kanskje - siden Jeremia VAR profeten i Jerusalem gjennom Josias tid (da Arken ble brakt tilbake til templet), og da han fortsatte helt til tiden for Jerusalems ødeleggelse, er det logisk å tro at Gud kanskje ledet ham til å gjemme Arken og andre hellige gjenstander. Jeremia skrev også, Jer. 3:16 «Når dere blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke lenger tale om Herrens paktsark eller tenke på den. De skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og det skal ikke lenger bli laget noen slik ark.» Det vanskelige her er at på den tiden da han skrev dette, (i løpet av Josias regjeringstid, v.6), hadde de fremdeles Arken i deres eie. Hele avsnittet, som begynner med v.6, er en inntrengende henstilling om å vende om fra deres frafall, enda deres fangenskap allerede var profetert av Jesaia. Derfor kunne dette verset om Paktens Ark være en forutsigelse om at de ikke lenger ville ha den når de kom tilbake fra fangenskapet? Bare to vers senere, skriver han, Jer. 3:18 «I DE DAGER skal Judas hus gå til Israels hus. DE SKAL KOMME SAMMEN FRA LANDET I NORD til det land jeg gav deres fedre til arv.» «Landet i nord» var Babylon hvor de snart ville tilbringe 70 år i fangenskap. Dersom denne forståelsen er korrekt, indikerer det at Jeremia HADDE kjennskap til at de ikke mere ville ha Arken når de kom tilbake fra Babylon. Men det er også viktig å merke seg at han KLART antydet at «ingen slik Ark vil bli laget igjen,» som er et bevis på at det er intet løfte om at den noensinne vil bli gjeninnsatt. Faktisk, i Esekiel, når han gir instruksjoner for templet, gir han INGEN instruksjoner som inkluderer Arken. Den ble aldri nevnt.

Siden Jerusalem var omringet av den babylonske beleiringsmuren på den tiden da Arken ser ut til å ha forsvunnet, trodde Ron det kunne ha vært mulig for noen å ha tatt den til et sted innenfor beleiringsmuren uten å bli oppdaget. Sitatene vi alt har lest stemmer med «tiden», men vi vet bare ikke sikkert - og igjen, disse bøkene er ikke inspirerte, så vi kan ikke stole på dem.

Beliggenheten til funnstedet
Jerusalem er grunnlagt på to fjell, tradisjonelt referert til som fjellene Moria og Sion. Moria er det til høyre, sett på den øverste, høyre skissen mens Sion er til venstre (skjønt Bibelen refererer til hele byen som «Sion»). Helt til høyre kan en se litt av Oljeberget. Moria er nevnt bare to ganger i Bibelen, første gang som stedet hvor Abraham ble bedt om å ta med Isak for å ofre ham, andre gang som stedet hvor templet ble bygget. 1.Mos. 22:2 «Da sa han: Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak. Dra til Morialandet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg.» 2.Krøn. 3:1 «Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moriafjellet. Det var der Herren hadde åpenbart seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskeplass.
Fjellene Jerusalem var bygget på. Fjellet Sion er til venstre; Fjellet Moria i midten; begynnelsen av Oljeberget kan sees lengst til høyre.

Det skraverte område representerer det østre fjellet, kalt Moria fjell. Utenfor den nordre bymuren er en «tørr vollgrav eller skyttergrav», som kutter fjellet i to seksjoner. En del av den nordre seksjonen ble en gang brukt som et steinbrudd.

Steinbruddet som inneholder stedet der Ron skulle grave, er en del av den nordre forlengelsen av Moria fjell. På øst-, sør- og vestsiden av Jerusalem er svært dype daler som beskytter byen mot fremmede angripere. Men på denne nordre siden var byen sårbar. Derfor ble en tørr vollgrav eller skyttergrav hugget ut av Moria fjell på nordre side for å forhindre en fiende i enkelt å kunne nå og bryte gjennom muren langs dette høydedraget. Da, på et ukjent tidspunkt, ble den nordre delen av Moria fjell, nå skilt fra byen, brukt som steinbrudd. Ved å begynne ved sydenden av denne nå adskilte delen av Moria fjell, på vestre side, ble stein hugget ut av fjellet, og grunnivået ble senket til samme nivå som skyttergraven, som strakte seg rett utenfor den nordre veggen.

Stedet Ron pekte på var langs steinbruddfasaden (langstrakt brattheng) av Moria fjell. Denne klippefasaden er referert til av noen som «Golgata-bratthenget» fordi den inneholder «hodeskallefasaden» som mange tror var Golgata hvor Kristus ble korsfestet. Den inneholder også stedet som tradisjonelt blir kalt «Jeremias grotte», «Gravhagen» (hvor mange tror Kristus ble begravet), og St. Etienne som inneholder et stort kompleks av jødiske graver, som daterer seg til 1. og 2. tempelperioder, og er hugget inn i siden på fjellet. Det langstrakte bratthenget er mange hundre fot langt. Og det var Rons tro at dette VAR hovedområdet for korsfestelsen. Og graven trodde han også hadde tilhørt Josef av Arimatea, stedet hvor Jesu legeme ble lagt. Men disse ting var ikke relatert til prosjektet. Han lette nå etter Paktens Ark.

Golgata, eller hodeskallen. Til høyre på bildet ser man strukturene som minner om en hodeskalle. Til venstre ser man Jeremias grotte.

Et gammelt foto av«hodeskallefasaden» (kjent som Golgata) i «Golgata-bratthenget». Legg merke til hvordan grunnivået hever seg til venstre på bildet.

Historien bak funnet av Paktens Ark og Gravstedet Del 1 | 2 | 3 | 4 | 5